Kort, Burnt Edges

Dette kortet ble laget på Kinflicks, i regi av kortkurs ved Bibbi. Kjempespennende, teknikken heter: Burnt Edges, og det ser virkelig sånn ut også. Rakk ikke å bli ferdig på kurset, og det mangle "akkurat" den tråden jeg ville ha med. Så jeg MÅTTE fullføre det hjemme, selv om noen av mine "med-elever" hadde sine tvil om akkurat dette. Jeg måtte jo lissom ta i bruk noe av mitt eget for å klare akkurat dette. Og det jo som kjent ikke noe jeg er spesielt glad i, tenk om det ble ødelagt eller gud forby at det "skulle-bli-brukt".

Spøk til side, kortet er ferdig det, Og fint er det også. Så nå gjelder det bare å grave frem litt fritid, slik at jeg kan lage MER, MER, MER!!!!

Også tok vi en tur, som "snøggast" innom Vemundvik kirkegård og hilste på oldefar. Vi plukka en bukett blomster, som vi plasserte oppå gravstein hans. Jentene var virkelig preget av stundens alvor. Det er maaaange spørsmål som dukker opp i en slik anledning.

Her er side to av spread'n..

Bildene ble tatt når vi var der oppe i fjor sommer. Da fikk alle barnebarna hilse på henne. I år var hun blitt bare en skygge av seg selv desverre. Men det er vel livets gang....

Til farmor på hennes 90-års feiring

Jeg og jentene var på jentetur til Namsos nå i Juli. Vi reiste opp på en 70 mil-visitt for å besøke farmor i anlendning hennes 90-års dag.

Da tenkte jeg som sådan at jeg skulle gi henne noe av betydning, som hun ikke allerede hadde. Så jeg scrappet sammen to sider til henne, om enn noe i siste liten. Og da hun felte noen tårer ved overrekkelsen, så jeg regner nesten med det falt i smak.

Til ei venninne

Denne ble jeg inspirert til å lage da jeg fikk høre ei venninne av meg skulle få baby igjen. Da er det bare å vente i spenning, mens magen vokser seg stor og fin.

Newsflash: Det er visst en guttebass

Isabell og Christian

Disse kortene ble laget i hastverk i siste liten før alle fra barseltreffet ble 2-åringer. Jeg hadde ventet litt for lenge, planlagt litt for mye og ikke kommet skikkelig igang i tide. Noe som medførte at jeg i vill panikk reiste innom Kinflicks en dag etter kurset. Der traff jeg en meget inkluderende og ålreit dame, ved navn Grethe. Jeg skulle nemlig få komme hjem til henne samme dagen, og få litt instruksjon i H2o-maling på Penny Black stempler. Så det var derfor det ble så mange Pinnsvin, på disse kortene. Men man kan jo si det passet og da.. De er jo nusselige!

Korta mine

Dette kortet ble laget til min bror på hans bursdagm den 15. mars iår.

Min første scrappeside

Dette er min aller første scrappeside, laget helt av meg selv. Jeg må da legge til at jeg ikke liker for mye nips på "spread'n", siden det noen ganger vil ta fokuset bort fra selve bildet. Og her var bildet så stort, så jeg hadde ikke så mange valgmuligheter uansett.

Jeg har stemplet litt over bildet, og skrevet bittelitt på siden. Dette fordi hun som skulle motta det visste hva det dreide seg om uansett, altså Heine sin bestemor.
Det var ment som et "takke-kort", for hjelpen hun ga meg i en vanskelig periode i livet mitt.

Kort

Her er resten av kortene jeg lagde nå unga ble to år gamle.. Disse kortene ble laget til Kristin og Endre. Jeg ville at alle kortene skulle være forskjellige og, ha hvert sitt persolige preg og lille sitat/dikt.

Kjell Frode og Heine, på Paleontologisk museum

Jeg prøver hardt å ta de beste bildene som det er mulig å ta. Og Da er det noen ganger litt morro å prøve ta bilde av "the moment" og ikke bare ta typiske turistbilder. Selv om det i gitte anledninger ikke er mulig med noen annet. Jeg liker ikke for mye oppstillinger, men at menneskene på bildene skal være mest mulig naturlige. Så jeg har begynt å ta det drøss med bilder, og det blir MYE søppel skal jeg fortelle.

Men det skal sies at jeg kun er en hobbyfotograf, og det som hadde vært spennede var å utvikle meg litt mer innen denne kategorien. Og det jeg ønsker meg mest av alt da er et: FOTO-KURS.

Heine og Henriette "englebarna"....

Dette bildet ble tatt da vi var en tur på Paleontologisk museum nå i april. Stakkars Henriette har venta en stund på det besøket.. Men det var visst helt klart verdt å vente på!!

Fikk ingen klager, men hadde noen sett det er jeg redd unga ikke hadde syns det hadde vært så morro alikevel.