Nyttårsaften, hva er det??

Så er jula overstått, og det er tid for nyttårsaften. Hva er egentlig det??
I frykt for å virke som en gammel bitter grinebiter, så må jeg si at nyttår er bare oppskrytt. Vi skal liksom feire inngangen til et nytt år, med nye muligheter... Men jeg ser ikke helt poenget med det!

Kan jo nevne et par ting jeg har tenkt på:

 * Jeg blir ett år eldre, og ett år til nærmere 40 (noe jeg ser for meg som et levende blæææh)
 * Jeg skal tilbringe nok et år i samme duren som jeg har gjort de par siste årene, forhåpentligvis uten nok en opplevelse av det norske rettssystem. Føler jeg har hatt klippekort der de siste 2 årene.
 * Flere ensomme lørdager (noe som er både bra, men mest dårlig!!)
 * Flere grå hår og rynker. Og ikke minst større poser under øya..

Men selvfølgelig ønsker jeg meg også et år hvor jeg kan sette meg ned og si til meg selv, "så flink du er Monica, så mye du får til!" Men nyttårsforsetter, det har jeg ingen planer om å ha. Jeg "følger flommen" og tar ting som det kommer. Og det skal sies at jeg har åpnet mange nye dører i livet mitt, og har fått en mer meningsfyllt hverdag noe som jeg så for meg som HELT uoppnåelig for et par år siden. Men allikevel uten min prins og prinsesser, så er ingenting sånn det skal være...

Men tenkte jeg kunne vise prosjektet jeg jobbet timesvis med i ukene før jul, både sammen med unga og generelt. Må si jeg ble ganske så fornøyd med det til slutt!

JEG KAN HVIS JEG VIL!!!!

og det vil jeg så absolutt

Så til sist vil jeg bare si at jeg er POSITIV til det nye året! Selv om det kanskje ikke virker sånn.. Men etter jeg døpte om bloggen, så er ikke alltid "veien videre" så lett og takle. Jeg kommer til og ha både tunge og gode dager som alle andre. Men det er ikke noen vits å pakke alt inn i bomull, hvem er tjent med det?? Livet uten barna mine er ikke det livet jeg hadde sett for meg, fra jeg fikk den første for snart 14 år siden. Men jeg elsker de ikkenoe mindre for det! De er fortsatt livet mitt, og de er min største prestasjon!!!!

Tilbake sitter jeg..

Nå er juleferien over for meg, og jeg sitter alene igjen tilbake etter og ha hatt besøk av søster'n og familie halv annen uke. De reiste hjem på tirsdag og alene igjen satt jeg og lillegutt. Han skulle få være hos meg en dag ekstra, så idag reiste han hjem til pappa.

Så da satt jeg her da.. STILLE, tuller du eller! Men jeg sitter igjen med mange koselige og noen få ikke fullt så koselige opplevelser av denne julefeiringa.

Jeg kan jo begynne med å fortelle at det første som skjedde var at komfyren min gikk til dundas! Jada, rett før jul og jeg som skulle lage julemedda' med søster'n og greier. Men jeg fiksa det jeg, akkurat i tide. Det som var litt mer interessant var jo at denne komfyren jo var helt ny for meg, og det er ikke alltid like lett og sette seg inn i "ting" uten bruksanvisning. Her sto vi å kokkelerte, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor min "nye brukte, defekte komfyr" skulle være så vanskelig å ha med å gjøre. Hovedplata ville jo ikke virke som den skulle... Du kan tro vi sjonglerte... Men gjestene kom trillende inn døra, så kommer selvfølgelig min kjære mamma og forteller meg at det bare var å vri bryteren over en gang til.. så ville hele virke, og vips så virka'n gitt!!!... Haaalllloooo! Er det mulig?? Men middagen og selskapet ble perfekt det! På selveste (lille) julaften, med mine 3 små prins og prinsesser, mamma og pappa, søster'n, gubben hennes og lille prinsessa, og jaggu kom ikke broder'n og gitt.. Hele familien fulltallig, for første gang på gud veit hvor lenge...

Men en av de største opplevelsene jeg hadde var selvfølgelig dette:

Så fullt har ikke mitt kjøleskap vært siden jeg ble alene, og det kommer det heller sikkert ikke til å bli igjen heller.. Men jeg har det i allefall godt dokumentert, så jeg kan ta det frem igjen på en dårlig dag hvor jeg sitter og lurer på om jeg skal ha spaghetti eller makaroni til middag ;-)

Også må jeg bare legge ved et lite bilde til....

Min prins og søstern's lille prinsesse

Syns dette bildet som sikkert Lisa har tatt beskriver så godt det forholdet de to "småtrolla" fikk til hverandre..



Også en litt altfor sjelden begivenhet i mitt liv...

 

Mitt vinterlandskap

Tenkte jeg bare skulle vise at jeg egentlig har det ganske fint i omgivelsene, selv om jeg bor her jeg bor...

Og dette er bare noen minutter seinere..


Også må jeg bare legge til at jeg egentlig hater å ta landskapsbilder, det er liksom ikke min spesialitet. Men likevel, noen ganger er vel det også greit..

Mitt favorittmåltid!

Etter unga flytta, og alt ble snudd på hodet. Brukte jeg lang tid på å begynne og lage mat til meg selv, jeg er fortsatt ikke helt der. Men jeg er på god vei....

Og for ikke å snakke om at lørdagene er noe av det værste som finnes. Hvorfor? det kan jeg ikke forklare, men jeg antar det har mye med at det er dagen man spiser god mat og koser seg i godt selskap. Og da tenker jeg mest på unga.

Men igår så fant jeg ut at jeg skulle spandere på meg noe annet enn det jeg spiser til vanlig, som egentlig ikke er så mye og hvertfall ikke veldig avansert.

Jeg kosa meg hvertfall, selv om lukta i leiligheten idag minner mest om et gatekjøkken... Kanskje ikke det beste utseende, men SINNSYKT godt om jeg skal si det selv!

Samværshelg med Heine

Det er jo en stund siden jeg har blogga, og man kan jo si jeg har blitt litt inspirert av Marlene til å begynne igjen.

Det er andre søndag i advent, så jeg og Heine har funnet frem det lille jeg hadde av julepynt og pyntet litt her og der.. Litt stusselig er det, men jeg kan jo si at jeg liker det litt minimalistisk..

Vi har fått gjort masse i helga, så nå er det bare for julen og gjøre sitt store innrykk.