Prosjekt OPPUSSING av stoler

Dette er noen spisestuestoler jeg har arva etter mine foreldre. De er noen tiår gamle vil jeg tro siden de kom i denne fasongen…

Dette er det jo da ikke så lett å gjøre research til, her må man bare prøve og feile..

Jeg demonterte stolen, ikke så komplisert det.. Var bare to skruer, og så sto jeg der med stolen i tre deler…

Og etter litt demontering og tilpassing, fant jeg til slutt ut at det beste resultatet på trekket ville være om jeg lot det gamle sitte på, og la det nye oppå lissom.. Siden det nye var så mye tynnere enn det som satt på i utgangspunktet.

SÅ da ble det sånn her

Det er lissom Trinn 1… Trinn 2 er jo stolryggen..For det blir jo en tanke amputert om det blir seendes sånn her ut i kjøkkenet mitt.. Ikke for det, det hadde heller ikke vært noe uvanlig med halvferdige prosjekter heller akkurat

Så hva gjør jeg nå?? For å banke den jævla ADHD’en tilbake i støvlene? Hvordan blir jeg ferdig med stolryggen???

Bleiekake..

 

Jeg skulle endelig bli tante, og Lisa skulle få bli mamma.. Og det lille underet ble født i februar, og heter Linnea. Jeg kan jo som alle vet ikke gjøre noen ting før jeg har gjort GRUUUUNDIG research, selv om det ofte kan gå mye fortere å BARE gjøre. Det er ikke alltid like gjennomførbart inne i mitt hode. Men uansett, her er resultatet.. jeg rakk ikke gjøre meg 100% ferdig…. tiden rant plutselig bare ut for meg.

Josefine, blir hos oss inntil videre....

Fantastisk sjarmerende og morsom kattejente, som later til og passe inn i familien i aller høyeste grad. Det råder nemling ingen tvil om at Josefine har ADHD, som resten av gjengen ;-)

Men det er vel ikke det verste de kan ha ve...?

Katter trenger nytt hjem, oppholder seg nå hos Dyrebeskyttelsen for omplassering.

Fantastisk søte pusekatter, som lyder navnet "Puz" og Barbie.

Vi var så heldig at vi fikk bli kjent med henne feb/mars i år, da en god venninne av meg døde. Puz og mammaen hennes Barbie kommer ikke til å blir glemt med det første.

De fikk da gjort noen hyss mens de var her... Og det mest spesielle var vel kanskje at verken Puz eller Barbie KUNNE la sluklokket ligge der det skulle ;-)

Igår kjørte vi de ned til Nordstrand til Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus sine lokaler. De trenger fortsatt et nytt hjem....

Til en fantastisk kvinne!

Denne ideen ble jeg inspirert til etter en aldri så liten shoppingtur til Bikuben, hvor jeg klaga over lite inspirasjon, og at det ikke er ideene det går ut på... men tiden som ikke strekker til..



Så da viste Ellen meg ganske enkelt et "Dorull-kort", som bare var så enkelt og kjapt gjort å lage. Da satte jeg igang da, med GRUUUUUUNDIG research. Jeg hadde jo i grunn ikke fått noen oppskrift på "hvordan" lage det...






Så da må jeg vise frem resultatet mitt da. Sånn at alle kan se at jeg faktisk KAN BRUKE TINGENE MINE !!!!!!!!!!!!!!!

Og helt til sist baksiden.....

En liten prinsesse

Dette kortet har jeg virkelig brukt sin tid på. Det var viktig at alt skulle bli perfekt med en gang. Men det er selvfølgelig ikke like enkelt bestandig.

Jeg må selvfølgelig legge inn en ekstra takk til eksn som praktisk til har lenka meg til stolen for og bli ferdig. Støvesuging og barnepass skulle nemlig overlates til han, jeg fikk kun lage middag... Selv om det skal sies at jeg ikke jobbet like effektivt hele tiden, har jeg "JOBBA" med prosjektet.

Og se.. JAGGU ble jeg ikke ferdig og gitt. Mitt helt eget kort med fire FINE sider!! NÅ kan jeg vel være litt stolt over at jeg i denne prossesen har vært innom mange av tingene mine, slik som: distress, distress refill, embossing, glitterlim, cuttlebug, sakura gelly roll, bånd, crop a dile - 2, brads, limputer, magnolia-stempler, glasslim, daily dose - card, og ikke MINST mitt heeeelt eget stempel.

Da får det ikke hjelpe at det gikk 2 helger på dette kortet!!

Kort, Burnt Edges

Dette kortet ble laget på Kinflicks, i regi av kortkurs ved Bibbi. Kjempespennende, teknikken heter: Burnt Edges, og det ser virkelig sånn ut også. Rakk ikke å bli ferdig på kurset, og det mangle "akkurat" den tråden jeg ville ha med. Så jeg MÅTTE fullføre det hjemme, selv om noen av mine "med-elever" hadde sine tvil om akkurat dette. Jeg måtte jo lissom ta i bruk noe av mitt eget for å klare akkurat dette. Og det jo som kjent ikke noe jeg er spesielt glad i, tenk om det ble ødelagt eller gud forby at det "skulle-bli-brukt".

Spøk til side, kortet er ferdig det, Og fint er det også. Så nå gjelder det bare å grave frem litt fritid, slik at jeg kan lage MER, MER, MER!!!!

Også tok vi en tur, som "snøggast" innom Vemundvik kirkegård og hilste på oldefar. Vi plukka en bukett blomster, som vi plasserte oppå gravstein hans. Jentene var virkelig preget av stundens alvor. Det er maaaange spørsmål som dukker opp i en slik anledning.

Her er side to av spread'n..

Bildene ble tatt når vi var der oppe i fjor sommer. Da fikk alle barnebarna hilse på henne. I år var hun blitt bare en skygge av seg selv desverre. Men det er vel livets gang....

Til farmor på hennes 90-års feiring

Jeg og jentene var på jentetur til Namsos nå i Juli. Vi reiste opp på en 70 mil-visitt for å besøke farmor i anlendning hennes 90-års dag.

Da tenkte jeg som sådan at jeg skulle gi henne noe av betydning, som hun ikke allerede hadde. Så jeg scrappet sammen to sider til henne, om enn noe i siste liten. Og da hun felte noen tårer ved overrekkelsen, så jeg regner nesten med det falt i smak.

Til ei venninne

Denne ble jeg inspirert til å lage da jeg fikk høre ei venninne av meg skulle få baby igjen. Da er det bare å vente i spenning, mens magen vokser seg stor og fin.

Newsflash: Det er visst en guttebass

Isabell og Christian

Disse kortene ble laget i hastverk i siste liten før alle fra barseltreffet ble 2-åringer. Jeg hadde ventet litt for lenge, planlagt litt for mye og ikke kommet skikkelig igang i tide. Noe som medførte at jeg i vill panikk reiste innom Kinflicks en dag etter kurset. Der traff jeg en meget inkluderende og ålreit dame, ved navn Grethe. Jeg skulle nemlig få komme hjem til henne samme dagen, og få litt instruksjon i H2o-maling på Penny Black stempler. Så det var derfor det ble så mange Pinnsvin, på disse kortene. Men man kan jo si det passet og da.. De er jo nusselige!

Korta mine

Dette kortet ble laget til min bror på hans bursdagm den 15. mars iår.

Min første scrappeside

Dette er min aller første scrappeside, laget helt av meg selv. Jeg må da legge til at jeg ikke liker for mye nips på "spread'n", siden det noen ganger vil ta fokuset bort fra selve bildet. Og her var bildet så stort, så jeg hadde ikke så mange valgmuligheter uansett.

Jeg har stemplet litt over bildet, og skrevet bittelitt på siden. Dette fordi hun som skulle motta det visste hva det dreide seg om uansett, altså Heine sin bestemor.
Det var ment som et "takke-kort", for hjelpen hun ga meg i en vanskelig periode i livet mitt.

Kort

Her er resten av kortene jeg lagde nå unga ble to år gamle.. Disse kortene ble laget til Kristin og Endre. Jeg ville at alle kortene skulle være forskjellige og, ha hvert sitt persolige preg og lille sitat/dikt.

Kjell Frode og Heine, på Paleontologisk museum

Jeg prøver hardt å ta de beste bildene som det er mulig å ta. Og Da er det noen ganger litt morro å prøve ta bilde av "the moment" og ikke bare ta typiske turistbilder. Selv om det i gitte anledninger ikke er mulig med noen annet. Jeg liker ikke for mye oppstillinger, men at menneskene på bildene skal være mest mulig naturlige. Så jeg har begynt å ta det drøss med bilder, og det blir MYE søppel skal jeg fortelle.

Men det skal sies at jeg kun er en hobbyfotograf, og det som hadde vært spennede var å utvikle meg litt mer innen denne kategorien. Og det jeg ønsker meg mest av alt da er et: FOTO-KURS.

Heine og Henriette "englebarna"....

Dette bildet ble tatt da vi var en tur på Paleontologisk museum nå i april. Stakkars Henriette har venta en stund på det besøket.. Men det var visst helt klart verdt å vente på!!

Fikk ingen klager, men hadde noen sett det er jeg redd unga ikke hadde syns det hadde vært så morro alikevel.